Hvem bør ha livsforsikring?

Har noen råd til å miste inntekten din?

Livsforsikring er særlig relevant når partner, barn eller andre vil få økonomiske problemer hvis du dør. Forsikringen kan gi en avtalt utbetaling ved dødsfall, etter vilkårene. Pengene kan hjelpe de etterlatte med å redusere gjeld og dekke løpende utgifter mens de tilpasser seg en ny hverdag.

Behovet er ofte størst hos småbarnsforeldre, par med felles boliglån og husholdninger der én står for mesteparten av inntekten. Felles for dem er at økonomien gjerne bygger på at begge fortsatt bidrar. Et boliglån blir ikke mindre fordi én av låntakerne faller fra.

Se for deg et par med to barn og felles bolig. Begge inntektene trengs til boliglån, strøm, mat og barnehage. Hvis den ene dør, må den andre håndtere familiens faste utgifter med én lønn, eventuelt supplert med etterlatteytelser. Noen utgifter faller bort, men boutgiftene består i stor grad.

Den som tjener minst, kan også etterlate et betydelig økonomisk gap. Hvis vedkommende tar mest av omsorgen for barna, kan den andre måtte redusere arbeidstiden eller betale for mer hjelp. Ulønnet omsorgsarbeid har derfor økonomisk verdi, selv om det ikke synes på lønnsslippen.

I motsetning til lovpålagt ansvarsforsikring på motorkjøretøy er livsforsikring frivillig. Spørsmålet er ikke om du må ha den, men hvem som vil mangle penger uten deg. Behovet bestemmes av økonomiske avhengigheter, ikke alder alene.

Når kan du klare deg uten livsforsikring?

Er du enslig uten barn eller andre som er avhengige av inntekten din, kan behovet være lite. Livsforsikring skal først og fremst gi økonomisk støtte til dem som blir igjen, ikke sikre inntekten din mens du lever. Du trenger derfor ikke automatisk denne dekningen bare fordi du har boliglån.

Før du velger den bort, bør du likevel sjekke hvem økonomien din berører. Har du felles gjeld med noen, en forelder som medlåntaker eller faste bidrag til et familiemedlem? Slike forpliktelser kan gjøre dødsfallet økonomisk krevende for andre, selv om du bor alene.

Også par kan ha begrenset behov. I en gjeldfri husholdning der den etterlatte har tilstrekkelig egen inntekt og tilgjengelige sparepenger, kan økonomien tåle at én inntekt forsvinner. Pengene må faktisk være tilgjengelige for den etterlatte, og dekke både løpende utgifter og en periode med omstilling.

Kontrasten er et par med høy boligverdi, stort boliglån og liten buffer. De kan ha betydelig formue på papiret, men boligen betaler ikke renter, strøm eller mat. Et salg kan frigjøre penger, men tar tid og kan bety at den etterlatte må flytte.

Lavt behov for livsforsikring betyr heller ikke lavt behov for uføredekning. Den gjelder din egen økonomi dersom arbeidsevnen blir redusert, mens livsforsikring gir utbetaling ved dødsfall. Vurder behovet for livsforsikring på nytt når du får barn, kjøper bolig, endrer samlivssituasjon eller får endret inntekt.

Regn ut hva de etterlatte faktisk vil mangle

Start med utgiftene som blir igjen, ikke hele bruttoinntekten din. Sett opp et månedsbudsjett med bolig, mat, transport og barnas behov. Trekk fra inntekter etter skatt og bekreftede ytelser som de etterlatte vil ha.

Et enkelt anslag for behovet for livsforsikring har fire ledd:

1. Ønsket gjeldsnedbetaling: Beløpet som gjør gjelden håndterbar.
2. Pluss inntektsgap: Månedlig underskudd etter nedbetalingen, multiplisert med antall måneder dere ønsker økonomisk støtte.
3. Pluss engangsutgifter: For eksempel nødvendige kostnader til flytting.
4. Minus tilgjengelige midler og bekreftede dødsfallsutbetalinger: Ta bare med penger som faktisk kan brukes av de etterlatte.

Regneeksempel med fiktive forutsetninger

Familien ønsker å nedbetale 800 000 kroner i gjeld. Etter nedbetalingen mangler de 10 000 kroner per måned i 24 måneder. De har 200 000 kroner i tilgjengelig sparing. Engangsutgifter settes til 0 kroner i eksemplet.

800 000 + (10 000 × 24) + 0 − 200 000 = 840 000 kroner. Dette er beregnet gap før øvrig dekning vurderes, ikke en standard forsikringssum.

Ikke trekk fra hele sparekontoen hvis familien trenger deler av den som buffer. Penger til uventede reparasjoner kan ikke samtidig dekke løpende underskudd.

I boligbudsjettet kan å sammenligne husforsikring redusere faste utgifter. Skill mellom husforsikring og innboforsikring, og vurder dekningen når du leter etter billigere forsikring. Små premiebesparelser erstatter ikke inntektssikring. Neste steg er å kontrollere dødsfallsdekningene dere allerede har.

Sjekk dekningen du har – og hvem som får pengene

Før du ser etter billigste forsikring, finn fram avtalene du allerede har. Be selskapet, arbeidsgiveren eller fagforeningen om skriftlig bekreftelse hvis noe er uklart.

• Individuell livsforsikring: Kontroller forsikringssummen, opphørsalderen, mottakeren og vilkårene. Sjekk også om summen reduseres med alderen.
• Gruppeliv gjennom jobb eller fagforening: Undersøk om du faktisk er omfattet. Spør når dekningen slutter ved jobbskifte eller utmelding, og om du kan videreføre den.
• Lånetilknyttet dekning: Kontroller om avtalen dekker dødsfall, hvor mye gjeld den eventuelt nedbetaler, og hvem som mottar pengene. Nedbetaling av lån gir ikke nødvendigvis familien penger til løpende utgifter.
• Ytelser til etterlatte: Undersøk vilkårene for omstillingsstønad og barnepensjon hos NAV. Ikke regn med at offentlige ytelser erstatter hele inntekten eller varer så lenge familien trenger støtte.

Begunstigelse betyr at du utpeker hvem som skal få forsikringsutbetalingen. Samboere bør ikke anta at partneren automatisk får pengene. Be selskapet bekrefte registrert mottaker og hva som gjelder uten en særskilt begunstigelse, i tråd med avtalen og forsikringsavtaleloven. Kontroller dette på nytt etter samlivsendringer.

Hold persondekning adskilt fra eiendelsdekning. Forskjellen på husforsikring og innboforsikring handler om bygningen og tingene dine; ingen av avtalene erstatter inntektsbortfall ved dødsfall. Det gjør heller ikke vanlig bilforsikring, selv om avtalen kan ha en begrenset ulykkesdekning.

Trekk relevant, bekreftet dekning fra behovet du har beregnet. Den udekkede delen er utgangspunktet for nye tilbud.

Sammenlign tilbud som dekker det samme behovet

Start med beløpet familien vil mangle, ikke med det billigste tilbudet. En lav premie hjelper lite hvis utbetalingen ikke dekker behovet.

1. Fastsett behovet: Bruk regnestykket for gjeld, løpende utgifter og tilgjengelige midler, og trekk fra eksisterende dødsfallsdekning.
2. Velg sum og varighet: Bestem hvor mye som skal utbetales, og hvor lenge beskyttelsen trengs. Behovet kan for eksempel avta når barna blir selvforsørget.
3. Innhent sammenlignbare tilbud: Be om samme forsikringssum og ønsket varighet hos alle selskapene. Ulike summer gir ikke en rettferdig prissammenligning.
4. Kontroller vilkårene: Sjekk opphørsalder, eventuelle unntak, om forsikringssummen reduseres underveis, og hvem som får utbetalingen.

Alder, helse, røyking og forsikringssum kan påvirke prisen og hvilket tilbud du får. Undersøk også hvordan premien utvikler seg med alderen; første års pris sier ikke alt om kostnaden over tid. Les mer om hvordan du sammenligner forsikringspriser, og be selskapet forklare prisutviklingen hvis den er uklar.

Gi korrekte og fullstendige svar på spørsmålene i helseerklæringen. Er du usikker på hva du skal opplyse om, spør selskapet fremfor å gjette. Feil eller mangelfulle opplysninger kan få følger for dekningen eller utbetalingen.

Ved bytte: Ikke si opp den gamle avtalen før den nye forsikringen er godkjent og har trådt i kraft. Kontroller også eventuelle forbehold i godkjenningen.

Beslutningsregelen er enkel: Er noen økonomisk avhengige av deg, og viser regnestykket et dokumentert dekningsgap, bør du vurdere livsforsikring som dekker dette gapet.